Kryptovaluta-mining: Fra høy energi til stille drift
Mange mennesker tenker fortsatt på kryptovaluta-mining som en aktivitet preget av høyt energiforbruk, hvor man er avhengig av vind- og vannkraft i henholdsvis nordvest og sørvest for å utvinne Bitcoin. Tusener av maskiner er stablet i blikkhus i ørkenen og langs Sichuan-elven, brølende dag og natt mens de forbruker strøm som en fjellflom.
Men virkeligheten er at det som nå er mer utbredt i bransjen, er en form for «lettvint mining»: Den er ikke avhengig av store mengder vann og elektrisitet, og går ikke dypt inn i fjellene. I stedet driver noen få enheter stille i kontorbygninger i byene. Det er verken bråk fra vifter eller lukt av brennende kretskort. De «beregner» stille og produserer tokens uten støy.
Den stille revolusjonen i kryptovaluta-mining
Advokat Honglin jobber ofte med Web3-prosjekter, utviklere og investorer i Shanghai og Shenzhen. Mange kjente venner tar meg med til sine kontorer, peker på maskinvare og sier: «Dette er vår kryptovaluta-mining.» Utenfor rommet finner vi Kinas mest sentraliserte finansielle sentrum, fylt med biltrafikk, mens inne i rommet er maskiner i drift som man verken kan høre eller kjenne varmen fra. Disse maskinene støtter desentralisert finans og drømmer.
Reguleringens innflytelse
Denne «lette mining» metoden har utviklet seg som en respons på det strenge tilsynet i bransjen de siste årene. På den ene siden har store politiske risikoer gjort storskala distribusjon usustainable; på den andre siden har mange nye prosjekter forlatt Bitcoin-stil PoW (Proof of Work) og vendt seg mot mer energieffektive PoS (Proof of Stake) mekanismer.
«Vi må slå ned på Bitcoin-mining og handelsaktiviteter.» – Finansstabilitets- og utviklingskomiteen i Statsrådet, mai 2021
Den offisielle begrunnelsen var at slike aktiviteter var energi-krevende, hadde høye karbonutslipp og ikke var i samsvar med nasjonal industri-policy. Men med utviklingen av bransjeteknologi krever mange kryptoprosjekter ikke lenger PoW-algoritmen.
Uklare regulatoriske grenser
Det er umulig å si hvilket prosjekt som er involvert i lovlig AI-beregning og hvilket prosjekt som miner tokens. Virkeligheten har lenge gjort de regulatoriske grensene glatte.
Derfor er det mer korrekt å si at «mining ikke har gjenoppstått», men at «det er ikke dødt i det hele tatt, bare har endret utseende». Man vil se mange Web3-prosjekter som fokuserer på AI-samarbeid, men som fortsatt kjører verifikasjonslogikken til en viss kjede.
Fremtidige perspektiver
Mining er i dag ikke bare et spørsmål om samsvar eller energibruk, men også et spørsmål om hvordan vi forstår utviklingen av infrastruktur. Fra Bitcoins «beregningskraft for blokker» til «beregningskraft som ressurser» er det essensielt å se at flere og flere underliggende beregningskraft-noder blir universelle grensesnitt for det digitale samfunnet.
I denne tiden, når den globale konkurransen om beregningskraft blir stadig mer intens, er det viktig å bygge en integreringsmekanisme som kan inkluderes i det regulatoriske rammeverket. I stedet for å blokkere det, er det bedre å se det i øynene; i stedet for å skjule det, er det bedre å inkorporere det i det åpne regelverket. Dette vil tillate prosjekter å bli gjennomført med færre bekymringer.
Dette er et tema som virkelig må diskuteres.
