Brian Armstrong og GENIUS-loven
Brian Armstrong, medgründer og administrerende direktør i Coinbase, har trukket en klar grense mot ethvert forsøk på å gjenåpne GENIUS-loven. Loven satte den første føderale rammen for stablecoins etter måneder med forhandlinger. Armstrong har fremstilt det fornyede presset for å revidere loven som en direkte utfordring til konkurransen i de amerikanske finansmarkedene.
Debatten om kontroll og avkastning
Han har argumentert for at debatten ikke lenger dreier seg om sikkerhet, men heller om hvem som kontrollerer tilgangen til avkastning i et moderne betalingssystem. Følgelig kan neste fase av kampen forme hvordan innovasjon overlever innenfor amerikansk regulering. Armstrong har sagt at Coinbase vil motsette seg ethvert forsøk på å gjenåpne GENIUS-loven, som han ser på som en fastlagt politikk.
I tillegg har han understreket at en gjenåpning vil kompromittere den lovgivende troverdigheten. Lovgiverne har allerede blitt enige om at utstedere av stablecoins ikke kan betale renter direkte. Imidlertid kan plattformer og tredjepartsaktører fortsatt tilby belønninger. Dette kompromisset balanserte innovasjon med tilsyn. Dermed risikerer en endring nå å vippe feltet til fordel for etablerte aktører.
Lobbyvirksomhet og tillit
Armstrong har også advart om at gjentatte lobbykampanjer svekker tilliten til regelverksutforming. Ifølge Armstrong inviterer gjenåpning av fastlagte rammer etablerte aktører til å forsinke konkurransen gjennom politisk press. Videre har han knyttet dette mønsteret til bredere fintech-bekymringer.
Økonomisk kontekst fra Max Avery
Max Avery, et styremedlem i Digital Ascension Group, har lagt økonomisk kontekst til debatten. Han har påpekt at banker for tiden tjener omtrent 4,4 % på reserver holdt hos Federal Reserve, mens mange sparekontoer fortsatt betaler omtrent 0,01 %. Han har argumentert for at denne spredningen forklarer motstanden mot stablecoin-belønninger.
Banker tar vanligvis imot innskudd og plasserer dem hos Federal Reserve, og tjener mer enn 4 % i renter, noe som resulterer i minimale avkastninger for kundene. Avery har bemerket at stablecoin-plattformer forsøker å dele en del av denne avkastningen med brukerne, men dette forsøket møter nå politisk motstand.
Fremtidige implikasjoner
Betydelig er det at uavhengig forskning ikke har vist bevis på uvanlige innskuddtap hos lokale banker. Armstrong og Avery har begge oppfordret til oppmerksomhet på hvordan endringer tar form. Brede forbud mot belønninger kan begrense konkurransen uten å forbedre sikkerheten.
Videre kan granskningen falle på hvem som finansierer kampanjer som er rammet inn som beskyttelse av lokale banker, der store institusjoner ofte drar mest nytte av dette. Debatten reiser også spørsmål om konsistens i politikkformulering, ettersom få lovgivere har presset banker på stillestående spareprosent over de siste 15 årene, mens stablecoins møter økt bekymring over beskjedne belønninger.
Utfallet kan signalisere om amerikansk politikk favoriserer konkurransedyktig betalingsinfrastruktur eller beskyttede bankmarginer. I løpet av de neste seks månedene kan GENIUS-loven bli en testsak, og dens skjebne kan påvirke hvordan innovasjon, avkastning og forbrukervalg utvikler seg i USA.
