Oppdatering om kongelig dekret 253/2025
Oppdatert (10. mai 2025): Etter en grundig gjennomgang av kongelig dekret 253/2025, den offisielle teksten fra BOE, samt flere uavhengige faktasjekker, har vi avdekket at en tidligere versjon av denne artikkelen feilaktig hevdet at spanjoler må gi 24 timers varsel til skattemyndighetene før de tar ut mer enn €3.000 i kontanter, og at de kan risikere bøter på opptil €150.000 for brudd. I virkeligheten er det bankene og fintech-selskapene som har rapporteringsplikt, ikke enkeltpersoner, og bøtestraffen på €150.000 gjelder kun for institusjoner som unnlater å sende inn nødvendige data. Artikkelen er blitt oppdatert for å rette opp i disse feilene og gi en omfattende, kildebelagt forklaring på de nye reglene. Den korte versjonen: Dekretet retter seg mot banker og fintechs, ikke vanlige kontoholdere – men det bringer likevel Spania nærmere total finansiell transparens.
Bakgrunn for ryktene
Historien begynte med en artikkel 28. april i Madrid Informa, som ble gjengitt av flere engelskspråklige blogger og en syndikering fra Fintechnews CH. Et innlegg fra CEO for CitizenX, Alex Recouso, gikk viralt på X, og fikk et rasende svar fra podcasteren Peter McCormack. Ingen av disse innleggene linket til Boletín Oficial del Estado (BOE), hvor loven faktisk ble publisert.
Hva kongelig dekret 253/2025 faktisk gjør
Dette dekretet endrer artiklene 37, 38 og 38 bis i Spanias generelle skattelovgivning (Real Decreto 1065/2007) og legger til en ny artikkel 38 ter (BOE-A-2025-6599). Det krever at banker, e-penger institusjoner og kortutstedere sender inn:
- Månedlige rapporter om kontantinnskudd, uttak, lån og kontobalanser over €3.000.
- Månedlige rapporter om kortbetalinger fra handelsmenn (den gamle årlige terskelen på €3.000 forsvinner).
- Årsrapporter om all kortaktivitet – avgifter, oppladinger og kontantuttak fra minibanker – med mindre kortet omsetter mindre enn €25.000 i året.
- Utvidelse av plikten til utenlandske fintechs som betjener spanske innbyggere.
- Flytting av arbeidsbyrden fra årlige til månedlige innleveringer, noe som strammer AEATs risikovalideringsvindu fra 12 måneder til omtrent 30 dager (KPMG-oppsummering).
Myteknusing
Ingen 24-timers varsel og ingen bøter på €150.000 for privatpersoner. Faktasjekkere hos InfoVeritas har avkreftet påstanden om at borgere må «forhåndsvarsle» uttak.
Artikkel 38 pålegger kun finansinstitusjoner å inkludere kontantbevegelser over €3.000 i sin informasjonsinnlevering. Det finnes ingen formulering i kongelig dekret 253/2025 som krever at enkeltpersoner må sende inn et skjema eller vente 24 timer før de får tilgang til sine egne penger. Den nevnte summen på €150.000 er den maksimale administrativ straffen AEAT kan ilegge enheter som systematisk unnlater å sende inn eller forfalsker rapportene – omtrent 0,5 % av deres årlige inntekter under Spanias graderte sanksjonsregime (Loven 58/2003, Artikkel 199). Private kunder er ikke omfattet.
Hvem kan bli ilagt bøter – og for hva?
- Forpliktet part: Bank/fintech/kortutsteder.
- Trigger: Forsinket, ufullstendig eller falsk månedlig eller årlig innlevering.
- Potensiell bot: €150 – €150.000 (Art. 199 LGTT).
- Individuell kunde: Ingen under kongelig dekret 253/2025 (vanlige AML/KYC-regler gjelder fortsatt): N/A.
Bekymringer fra personvernsforkjempere og Bitcoin-brukere
Selv uten et forhåndsvarslingskrav, betyr Spanias rapporteringsreform at skattemyndighetene vil motta detaljert, nesten sanntidsdata om enhver betydelig kontantbevegelse og praktisk talt hver korttransaksjon. Grupper for borgerrettigheter argumenterer for at slik massedataoppsamling snur forutsetningen om uskyld, mens kryptopromotører ser dette som enda en anledning til å vurdere selvkontrollert digital valuta.
«Når statlig autorisasjon er nødvendig for å få tilgang til pengene dine, er det ikke lenger dine penger,» sier Alex Recouso fra CitizenX.
Recouso sitt innlegg misrepresenterer loven, men fanger opp en følelse som deles av Bitcoin-miljøet: Hver ny rapporteringslag skyver brukere mot sensureringsresistente systemer.
Del av et større EU-nedstramming
Spanias tiltak er parallelt med EUs utkast til Anti-Money-Laundering Authority-pakke, som søker et €10.000 pan-europeisk tak på kontantbetalinger og obligatoriske transaksjonsmonitorerings-APIer. Italia, Frankrike og Portugal håndhever allerede kontantgrenser under €3.000 for kommersielle betalinger. Den europeiske kommisjonen ønsker at de endelige reglene skal tre i kraft før 2026 AMLA-lanseringen.
Konklusjoner for spanske sparere – og for kryptomarkeder
Du kan fortsatt gå inn i filialen din og ta ut €3.001 i morgen. Forvent spørsmål og ID-kontroller, men ingen forhåndsinnleveringsplikt. Banken din – ikke du – vil informere AEAT om det i sin neste månedlige innlevering. Straffene rettes mot institusjonen dersom den skjuler eller forsinker dataene. Dekretet gir fart til en overvåkningstrend som gjør at eiendeler som Bitcoin, uten bærer, fremstår stadig mer attraktive. Bunnlinjen: Overskriftene om kontantforbud og -apokalypse er overdrevet, men Spanias nye regler reduserer de gjenværende lommene av finansiell privatliv. Kryptos «være din egen bank»-fortelling fikk nettopp et nytt påfyll – minus desinformasjonen.
