Innledning
Den europeiske union har innført et omfattende sett med regler for datadeling av kryptovaluta som vil omforme hvordan børser, lommebokleverandører og andre tjenesteleverandører innen kryptovaluta opererer. Det nye rammeverket, publisert 26. november under Implementeringsforordning (EU) 2025/2263, etablerer strenge krav til hvordan kryptofirmaer samler inn, lagrer og rapporterer brukeropplysninger til skattemyndighetene.
Regelverkets betydning
Dette representerer et av EUs mest omfattende forsøk på å stramme inn tilsynet med digitale eiendeler, og det vil tre i kraft fra 1. januar 2026. De nye DAC8-reglene tvinger til standardisert kryptovaluta-rapportering på tvers av EU. I sentrum av endringene er utvidelsen av direktivet om administrativt samarbeid (DAC8), som pålegger automatisk informasjonsutveksling mellom EU-medlemsland.
Rapportering og databehandling
De oppdaterte reglene krever at tjenesteleverandører av kryptovaluta rapporterer kundens beholdninger og transaksjoner i et standardisert digitalt format. Disse rapportene vil deretter bli delt mellom skattemyndighetene i EU, noe som gir regulatorene en mye klarere oversikt over kryptovirksomhet. Kommisjonen sier at målet er å «legge til rette for kommunikasjon av informasjon» og sikre at alle medlemsland rapporterer med samme detaljnivå.
Tekniske regler og identifikasjon
Forordningen skisserer tekniske regler, inkludert nye standardformer, et enhetlig databehandlingsformat og opprettelsen av et detaljert register over kryptovalutaoperatører. Hver rapporterende kryptovalutaoperatør vil bli tildelt et 10-sifret identifikasjonsnummer, som begynner med en ISO-landkode, for å strømlinjeforme grenseoverskridende tilsyn.
Personvern og debatt
EUs kommende regler for datadeling av kryptovaluta utløser ny debatt om personvern. Det nye rammeverket kommer i tillegg til andre store regler som trer i kraft. Forordningen om overføring av midler (TFR), som utvider «reiseregelen» til kryptovaluta, trer i kraft 30. desember 2024. Den krever at børser og lommebokleverandører identifiserer både avsendere og mottakere for overføringer, inkludert interaksjoner med selvhostede lommebøker.
Regulering og tilsyn
Den bredere reguleringspakken fungerer også i tandem med MiCA, EUs flaggskip for kryptovaluta, og blokkens kommende regler mot hvitvasking av penger. Store kryptovalutaoperatører må gjennomføre kundekontroll, rapportere mistenkelig aktivitet og gi informasjon om energiforbruk.
Utfordringer og motstand
Imidlertid møter planen motstand. Luxembourg, Malta og Irland har advart om at maktflytting til en sentral myndighet kan ulempe mindre finansielle knutepunkter og øke kostnadene for selskaper som opererer under MiCAs passordregime.
Internasjonale perspektiver
Personverndebatten strekker seg langt utover Europa. Det finansielle stabilitetsrådet (FSB), G20s fremste finansielle tilsynsmyndighet, har nylig advart om at strenge personvernlovgivninger rundt om i verden begrenser grenseoverskridende samarbeid. I sin nyeste gjennomgang sa FSB at regulatorer fra forskjellige jurisdiksjoner ofte sliter med å få tilgang til dataene de trenger for å vurdere risikoene i kryptovalutamarkedet.
Konklusjon
For EU-brukere betyr de nye reglene større synlighet for regulatorer når det gjelder handelsatferd, lommebokstrømmer og til og med endringer i operatørregistrering. Selv om tiltakene er rammet inn som verktøy for å bekjempe skattebedrageri, markedsmisbruk og økonomisk kriminalitet, reiser de også spørsmål om hvor mye data myndighetene bør samle inn fra kryptodeltakere.
