Tyrkias kryptofellesskap mobiliserer mot ny skatt
Tyrkias kryptofellesskap har lansert en massiv kampanje under hashtaggen #kriptodavergiyehayır før en avstemning om et lovforslag som innfører en 0,03% transaksjonsavgift og opptil 40% skatt på gevinster fra utenlandske plattformer. Den 24. mars gjennomførte fellesskapet en omfattende online protest, dagen før den tyrkiske nasjonalforsamlingen skulle stemme over et utkast til kryptoskattlov.
Detaljer om lovforslaget
Dette lovforslaget ville innføre en 0,03% transaksjonsavgift på alle handler med digitale eiendeler, samt en 10% kildeskatt på fortjeneste for brukere av lisensierte innenlandske børser — og så mye som 40% for de som handler på utenlandske plattformer, ifølge en forklarende oversikt fra den Istanbul-baserte skatterådgiveren CPA Evren Özmen.
Fellesskapets respons
Motstanden var rask og bred, og forente detaljhandlere, influensere og analytikere under hashtaggen #kriptodavergiyehayır — «Nei til kryptoskatt» — som trender nasjonalt i Tyrkia den 24. mars. Selçuk Ergin, en populær tyrkisk kryptoanalyiker og utdanner, har fremstått som en av de ledende stemmene mot lovforslaget. Hans innlegg den 24. mars fikk 145 000 visninger, 686 retweets og 3 700 likes på X i løpet av timer.
«Fellesskapet viste en enorm solidaritet i spørsmålet om kryptoskatt som skal stemmes over i morgen i parlamentet,» skrev Ergin. «Det sa #kriptodavergiyehayır. Det uttalte at utkastet er helt feil. Jeg tror denne feilen vil bli anerkjent i morgen, og det riktige steget vil bli tatt.»
Han la til at til tross for at investorer i amerikansk børsnoterte aksjer og den innenlandske Borsa Istanbul for det meste forble stille, «er fellesskapets solidaritet veldig høy.»
Kritikk av lovgivningen
Misnøyen strakte seg langt utover Ergins plattform. Taner Yılmaz, en verifisert kommentator, påpekte at «15–40% skattesatser på kryptoinntekt ikke er en ny situasjon for entreprenører og handelsfolk som allerede er under et høyt skattepress på opptil 40%», og argumenterte for at å anvende det samme rammeverket på kryptovaluta ville ytterligere kvele et allerede anstrengt segment av økonomien.
En annen bruker tok en konkurransedyktig vinkel: «Det er krig i Gulfområdet. Dubai er et kritisk sted for kryptovaluta. I stedet for å håndtere skatter, bør vi gjøre denne krisen til en mulighet. Nå er det rette tidspunktet å gjøre Istanbul til hovedstaden for kryptovaluta.»
Konsekvenser av lovforslaget
I kjernen av lovgivningens kontrovers ligger det kritikere beskriver som en bevisst straffende struktur. Under utkastet vil investorer som oppbevarer sine beholdninger på tyrkisk-regulerte børser dra nytte av en flat 10% kildeskatt som håndteres automatisk av plattformen, uten behov for individuelle skatteinnleveringer. Men de som bruker utenlandske børser står overfor en mye brattere byrde — deres gevinster klassifiseres som standard årlig inntekt under Tyrkias progressive skattesystem, og kan potensielt nå 40%, med hele overholdelsesbyrden som faller på individet.
Kritikere sier at gapet på 30 prosentpoeng er effektivt designet for å tvinge kapital ut av internasjonale plattformer og inn i det innenlandske finanssystemet, snarere enn å heve inntektene rettferdig.
Tyrkias posisjon i kryptovaluta-markedet
Innsatsen er spesielt høy gitt Tyrkias store posisjon i globale digitale eiendelsmarkeder. Ifølge en Chainalysis-rapport sitert av Istanbul Blockchain Week, er Tyrkia det største kryptovaluta-markedet i MENA-regionen med nesten 200 milliarder dollar i årlige on-chain-transaksjoner — omtrent fire ganger så mye som UAE. Drevet av vedvarende inflasjon og en svekket lira, har kryptovaluta fungert som et økonomisk tilfluktssted for millioner av tyrkiske borgere i årevis.
Tyrkia avslo tidligere å innføre en skatt på kryptovaluta-gevinster i 2024 etter at et aksjemarkednedgang fikk regjeringen til å legge ideen på hyllen. Det nåværende utkastet markerer en retur til spørsmålet — og, bedømt etter volumet av fellesskapsresponsen, forblir svaret fra tyrkiske kryptoinnehavere det samme.
