Kryptovaluta og Kriminalitet i Vest-Balkan
Kriminelle tar i stadig større grad i bruk kryptovaluta i Vest-Balkanske nasjoner som Albania og Serbia, ifølge forskning fra Global Initiative Against Transnational Organized Crime (GI-TOC). I en av to nye risikobulletiner for denne måneden avdekket den Genève-baserte NGOen at konfiskering av ulovlig anskaffet kryptovaluta fortsatt utgjør en betydelig utfordring på Balkan.
Albania, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Montenegro, Nord-Makedonia og Serbia har til dags dato bare dokumentert tre saker med kryptokonfiskering.
Økende Bruk av Kryptovaluta
Bulletinen forklarte at den ulovlige bruken av kryptovaluta har vokst parallelt med mer legitime anvendelser, ettersom transaksjonsvolumene i regionen ligger mellom 25 og 30 milliarder dollar. Montenegro har blitt et viktig europeisk knutepunkt for bruk av kryptovaluta på darknet-markedsplasser, mens bruken av kryptovaluta for hvitvasking av inntekter fra narkotikahandel har økt i Albania og Serbia.
Sasa Djordjevic, GI-TOCs senioranalytiker for Vest-Balkan, uttalte til Decrypt at kryptovalutaer «spiller en stadig viktigere rolle i kriminell aktivitet i Vest-Balkan,» med regionen som også ser en økning i svindel og ulovlig kryptovaluta-mining.
Kryptovaluta i Kriminalitet
Djordjevic påpekte at narkotikahandelsgrupper bruker i økende grad kryptovaluta for å flytte og skjule sine profitter. Han sa:
«Noen mistenkelige transaksjoner knyttet til kriminelle nettverk fra Vest-Balkan er verdt titalls millioner euro, ofte rutet gjennom kryptolommebøker og reinvestert i lovlige virksomheter.»
GI-TOC har observert forbindelser mellom kriminelle aktører i Vest-Balkan og darknet-markeder som Hydra, som ble stengt i 2022.
Utfordringer i Regulering
GI-TOCs nyeste bulletin antyder at ulovlig bruk vil fortsette å øke i regionen, ettersom lokale myndigheter strever med å holde tritt med reguleringer, teknisk ekspertise og grenseoverskridende samarbeid. Djordjevic forklarte:
«For øyeblikket har bare tre av seks land på Vest-Balkan vedtatt lover om digitale aktiva, og implementeringen har ennå ikke startet i ett av dem.»
De tre landene er Albania, Serbia og Kosovo; sistnevnte introduserte kryptovalutalovgivning i november, men implementeringen har ikke blitt vedtatt.
Djordjevic la til:
«Selv om EUs MiCA-regulering tilbyr en vei mot sterkere tilsyn, er full og konsekvent implementering i hele regionen utfordrende, siden Vest-Balkan fortsatt ikke er en del av EU.»
Fremtidige Tiltak
Det er bare tre dokumenterte saker med kryptokonfiskering på Vest-Balkan, alle av dem har skjedd de siste årene. Den nyeste involverte konfiskering av eiendeler tilhørende et albansk krimsyndikat.
Djordjevic oppfordrer til at regjeringene må:
- Vedta og håndheve klare regler for sporing og konfiskering av ulovlig kryptovaluta.
- Investere i avanserte blokkjede-verktøy og spesialisert opplæring.
«Implementering av FATF-anbefalinger og EU-regler om kryptovaluta er essensielt, spesielt for land som tidligere har vært på FATF-grålisten,» sa Djordjevic, og la til at nærmere samarbeid med Europol, Interpol og andre nasjonale etater også er nødvendig.
