Hvordan Indias VDA-gjennomgang kan styrke beskyttelsen i kryptovalutaøkosystemet

Nøkkelpunkter

Med mer enn 100 millioner kryptovaluta-brukere mangler India fortsatt en omfattende lov om virtuelle digitale eiendeler (VDA). Eksisterende regler tar for seg beskatning og AML-forpliktelser, men dekker ikke fullt ut forbrukerbeskyttelse eller bredere markedsadferd. Spørsmål som diskuteres inkluderer fraværet av enhetlige regler for investorbeskyttelse, uregulerte handelspraksiser og bekymringer om at Indias 30 % skatt pluss 1 % TDS-regime presser brukere til offshore-plattformer.

Interessenter diskuterer en risikobasert VDA-ramme, lisensieringskrav for børser og forvaltere, forretningsstandarder, RWA-spesifikke reguleringer og forbedrede data- og rapporteringssystemer. Foreslåtte sikkerhetsmekanismer inkluderer klarere oppbevaringsnormer, definerte insolvensprosedyrer, sterkere informasjonsstandarder, reservegjennomsiktighet og tettere tilsyn med giring og likviditetsrisiko.

India har mer enn 100 millioner kryptovaluta-brukere, mange av dem unge og teknologisk kyndige. Likevel mangler landet klare og omfattende reguleringer for VDAs. En formell gjennomgang av VDA-politikk er nå i gang. Dette kan endre det nåværende systemet, som hovedsakelig fokuserer på høye skatter og grunnleggende Anti-Money-Laundering (AML)-regler, mot en sterkere ramme som prioriterer investorbeskyttelse.

Hvordan India for tiden regulerer VDAs

I India er begrepet «VDA» definert i inntektsskatteloven gjennom endringer innført i 2022. Det inkluderer kryptovalutaer, ikke-fungible tokens (NFT-er) og andre digitale eiendeler som regjeringen måtte spesifisere. VDAs er ikke lovlig betalingsmiddel, men enkeltpersoner har lov til å kjøpe, selge og holde dem.

India pålegger strenge skatter på VDAs, inkludert en flat 30 % skatt på overskudd fra overføring av dem og en 1 % skatt trukket ved kilden på transaksjoner over visse grenser. Tap fra VDAs kan ikke motregnes mot annen inntekt. Siden mars 2023 må selskaper som tilbyr VDA-tjenester registrere seg hos Financial Intelligence Unit-India (FIU-IND). De er også pålagt å følge AML- og Know Your Customer (KYC)-regler under Prevention of Money Laundering Act.

Alle VDA-tjenesteleverandører i India, inkludert innenlandske og offshore-plattformer som betjener indiske brukere, må registrere seg hos FIU-IND som rapporterende enheter. Imidlertid finnes det fortsatt ingen omfattende lov for å regulere VDAs. Dette gapet har skapt forvirring og bidratt til en utstrømning av kapital og talent.

Hva Indias VDA-gjennomgang innebærer

Indias G20-formannskap i 2023, sammen med anbefalinger fra organer som Financial Stability Board, oppfordret landet til å adoptere internasjonale standarder for kryptoregulering. I mai 2025 fremhevet Høyesterett reguleringsgapet og ba om klarere lover. Etter dette ba Central Board of Direct Taxes interessenter om tilbakemelding på om en dedikert VDA-lov er nødvendig.

Gjennomgangen vil dekke flere nøkkelområder: Balansering av innovasjon med investorbeskyttelse, opprettelse av passende tilsyn for ulike typer VDAs, inkludert handels tokens, stablecoins og tokeniserte eiendeler, tilpasning til globale standarder samtidig som Indias monetære system beskyttes og hvitvasking av penger forhindres, avklaring av regulatorers roller og gi bedrifter og brukere større juridisk sikkerhet.

Nøkkelspørsmål under Indias VDA-gjennomgang

Den pågående gjennomgangen av Indias VDA-rammeverk fokuserer på å løse flere kjerneutfordringer og områder med uklarhet. Målet er å etablere et klarere og mer robust reguleringssystem. Her er de viktigste spørsmålene som vurderes:

1. Investorbeskyttelse: Det finnes ingen enhetlig lov som beskytter kryptoinvestorer. Nøkkelrisikoer inkluderer uklare regler om hvordan børser må oppbevare kundemidler, mangel på definerte prosedyrer hvis en børs feiler, feilaktig salg av produkter og utilstrekkelige informasjonsstandarder.
2. Markedsintegritet og systemiske risikoer: Regulatorer er bekymret for praksiser som wash trading, skjult giring og bruk av offshore-plattformer. Uregulerte stablecoins og desentralisert handel kan også skape risikoer for Indias finansielle system.
3. Hvitvasking av penger: Selv om VDA-tjenesteleverandører er omfattet av AML-lover, er det fortsatt vanskelig å håndheve disse kravene på utenlandske plattformer. Desentralisert finans (DeFi) faller også utenfor omfanget av gjeldende reguleringer.
4. Beskatning: Den 30 % skatten og 1 % skatten trukket ved kilden (TDS), kombinert med manglende mulighet for å motregne tap, har presset mange brukere mot uregulerte offshore-plattformer og bremset lokal innovasjon.
5. Tokeniserte virkelige eiendeler (RWAs): India har ennå ikke et reguleringsrammeverk for RWAs. Dette gapet kan bli betydelig hvis tokeniseringen av virkelige eiendeler vokser i adopsjon.

Reguleringsrammer på bordet

Gjennomgangen forventes å vurdere flere reguleringsmodeller. Her er noen konsepter som kan bli diskutert:

1. VDA-lov med risikobasert tilsyn: En dedikert VDA-lov kan klassifisere eiendeler etter risiko og funksjon, som betalings tokens, nytte tokens, sikkerhetslignende tokens og eiendelsrefererte tokens. Tilsyn kan avhenge av aktiviteten involvert.
2. Lisensieringsnormer for VDA-tjenesteleverandører: Børser, forvaltere, lommebokleverandører og meglere kan bli pålagt å skaffe lisenser eller registrering. De må også oppfylle krav til styring, kapital, cybersikkerhet, revisjon og eiendel-segregering.
3. Forretningsregler: Standardiserte risikoinformasjoner, løpende produktnivårapportering og klare reklamenormer for VDAs kan bli innført. Reguleringene vil sannsynligvis ta for seg oppbevaringspraksis, interessekonflikter, segregasjon av klientmidler og prosedyrer for insolvens. Reklame regler kan tilpasses retningslinjene fra Advertising Standards Council of India.
4. Regulering av brukermidler: Regler kan kreve streng separasjon av brukermidler, regelmessig on-chain og off-chain avstemming og større gjennomsiktighet rundt reserver. En lovfestet mekanisme kan opprettes for å beskytte brukeraktiva holdt av VDA-plattformer.
5. Regulering av RWAs: En egen reguleringsmetode kan ta for seg tokeniserte RWA-plattformer og VDAs som involverer høy-risiko betalingsfunksjoner. Disse reglene kan inkludere sentralbankinvolvering, kapital-backing krav, grenseoverskridende flytkontroller og sandkasse-testing.
6. Data og rapportering: Regulatorer kan kreve periodisk eller sanntidsrapportering av transaksjonsvolumer og ordre-bokdata. Byråer som Reserve Bank of India, Securities and Exchange Board of India, FIU-IND og andre må koordinere tett for å sikre effektivt tilsyn med kryptovirksomhet.

Fordeler med et reguleringsrammeverk

Et godt utformet reguleringsrammeverk for VDAs i India kan gi betydelige fordeler. Det kan styrke beskyttelsen for brukere og det finansielle systemet samtidig som det støtter ansvarlig vekst i sektoren.

Hvordan en gjennomtenkt VDA-gjennomgang kan styrke beskyttelsen

Et veloverveid reguleringsrammeverk for VDAs kan tilby flere nøkkelfordeler:

1. Klarere sikkerhetsmekanismer for brukere uten å hindre innovasjon: Å klart definere ansvarsområder og forpliktelser for tjenesteleverandører vil gi brukere sterkere rettigheter og klarere rettsmidler. For eksempel vil brukere vite på forhånd hva som skjer hvis en børs feiler.
2. Større markedsintegritet og sterkere motstandskraft i det finansielle systemet: Regulering kan forbedre tilsynet med giring, likviditetsforskjeller, marginpraksis og reservekrav. Effektive regler for tokeniserte eiendeler kan også redusere risikoen for at problemer sprer seg til tradisjonell finans.
3. Reduserte risikoer for hvitvasking av penger: Lisensieringskrav, kombinert med informasjonsdeling blant globale regulatorer, kan gjøre det vanskeligere for uregulerte offshore-plattformer å operere. Dette styrker AML, tiltak mot terrorfinansiering og investorbeskyttelse.

Et omfattende reguleringsrammeverk kan oppmuntre bedrifter og utviklere til å bygge og ansette talent innen India i stedet for å flytte virksomhetene utenlands.