Nøkkelpunkter
RMJDT er en ringgit-stablecoin som er rettet mot betalinger og grenseoverskridende handel. Dens treasury- og validatoroppsett er designet for å gjøre on-chain oppgjør til en pålitelig infrastruktur. I hele Asia blir stablecoins underlagt lisensiering og reguleringer for reserver og innløsning. Etterspørselen etter tokeniserte eiendeler øker, og det er behov for tokenisert oppgjør i lokale valutaer, ikke bare USD. RMJDT blir presentert som en ringgit-knyttet token knyttet til Johors kronprins. Den ble lansert av hans selskap, Bullish Aim, og utstedt på Zetrix, et nettverk knyttet til Malaysias nasjonale blockchain-infrastruktur. Tokenet er ment for betalinger og oppgjør av grenseoverskridende handel, med prosjektet som også kunngjør en treasury på 500 millioner malaysiske ringgit (121 millioner USD) i Zetrix-tokens for å støtte nettverkets daglige drift.
Hva er RMJDT?
RMJDT markedsføres som et enkelt produkt, en ringgit-knyttet stablecoin utstedt på Zetrix blockchain av Bullish Aim, et selskap ledet og eid av Johor-regenten Tunku Ismail Ibni Sultan Ibrahim. Tokenet er designet for daglige betalinger og grenseoverskridende handel. Det har også som mål å gjøre ringgit enklere å bruke i en verden der mer handel skjer online og på tvers av grenser. Det som sies å skille RMJDT fra andre, er strukturen. Ifølge prosjektets avsløringer og rapportering, forventes RMJDT å være støttet av ringgit-kontanter og kortsiktige malaysiske statsobligasjoner, en konservativ reserve-modell som regulatorer og større finansinstitusjoner pleier å foretrekke fordi den er lettere å forklare og, i teorien, lettere å innløse.
Den andre halvdelen av bildet er et nytt Digital Asset Treasury Company (DATCO), finansiert med 500 millioner ringgit verdt av Zetrix-tokens, med planer om å utvide dette til 1 milliard ringgit. Prosjektet sier at denne puljen er ment å bidra til å holde transaksjonskostnadene mer stabile og støtte nettverket ved å stake tokens knyttet til opptil 10 % av validatornoder. Kort sagt, målet er å gjøre bruken av RMJDT likne egenskapene til et pålitelig betalingssystem og mindre som noe som endrer karakter hver gang kryptomarkedet blir støyende.
Hvorfor nå for en ringgit-stablecoin: Tokeniserte eiendeler trenger tokenisert oppgjør
En ringgit-stablecoin gir mer mening når du ser på hva Malaysia prøver å bygge videre på. Bank Negara Malaysia har lagt grunnlaget for eiendels-tokenisering innen den regulerte finanssektoren. RMJDT passer inn i den trinnvise tilnærmingen, som begynner med kjente instrumenter som innskudd, lån og obligasjoner, og har som mål å bringe tokeniserte produkter inn i regulerte markeder fra 2027 hvis veikartet holder seg på sporet. Imidlertid dukker et gjentakende problem opp i nesten hver tokenisering pilot. Det er vanskelig å skalere tokeniserte eiendeler hvis pengedelen av handelen fortsatt må forlate kjeden. Utstedere kan plassere en obligasjon, fondsenhet eller faktura on-chain, men hvis oppgjøret stadig går tilbake til bankoverføringer, bryter løftet om umiddelbart oppgjør sammen midt i integrasjonsarbeid, frister og avstemming.
Dette er grunnen til at regionale prosjekter som Singapores Project Guardian stadig vender tilbake til det samme punktet. Valget av oppgjørsaktivum, enten stablecoins, tokeniserte innskudd eller andre former for regulert on-chain penger, kan avgjøre om tokeniserte markeder faktisk tar av. I denne forstand representerer RMJDT Malaysia som tester hvordan on-chain oppgjør ser ut i ringgit-termer og kartlegger hva det kan søke å tokenisere neste gang.
Lisensiering av utstederen, ikke tokenet
Regulatorer i Asia bestemmer i økende grad hvem som har lov til å utstede stablecoins og under hvilke reserve-regler, innløsning vilkår og tilsynsrammer. Hong Kong gir et klart eksempel. I henhold til Stablecoins Ordinance ble utstedelse av fiat-refererte stablecoins en regulert aktivitet 1. august 2025, og utstedere er pålagt å ha en HKMA-lisens. HKMA har også etablert et offentlig register for lisensierte utstedere. De første lisensene forventes å bli utstedt i en innledende batch senere, med myndighetene som advarer markedet mot å gå videre før den regulatoriske prosessen er fullført.
Singapore tar en lignende grunnlag-først tilnærming, men det rammer stablecoins som en del av et bredere tokenisert system. Monetary Authority of Singapore forbereder stablecoin-lovgivning som legger vekt på solide reserver og pålitelig innløsning, samtidig som de også pilotere tokeniserte MAS-regninger og oppgjørseksperimenter som kombinerer bankforpliktelser, regulerte stablecoins og engros sentralbank digitale valuta (CBDC) initiativer. Japans tilnærming kanaliserer stablecoin-lignende instrumenter gjennom regulerte strukturer som tillitsbegunstigede stablecoins, med utstedelse og innløsning knyttet til tillitsbanker og tillitselskaper og underlagt tilsynsvarsling. Det behandler også håndteringen av visse stablecoins som en del av regulerte elektroniske betalingsinstrumenttjenester.
Malaysias regulatoriske bakgrunn
Aktivitet med digitale eiendeler sitter allerede innenfor en definert rammeverk som overvåkes av Securities Commission. SCs retningslinjer for digitale eiendeler setter krav til regulerte aktører på områder som børser og oppbevaring, og SC driver også et dedikert Digital Assets-hub som dirigerer operatører til den anerkjente markedsoperatørveien og prosessen for registrering av forvaltere. Bank Negara Malaysia har også hevet tokenisering på sin agenda gjennom et formelt diskusjonspapir om eiendels-tokenisering og et trinnvis veikart som strekker seg fra 2025 til 2027. Fokuset er på å teste reelle bruksområder i finanssektoren før noe blir implementert i stor skala. Mot denne bakgrunnen ser RMJDT ut til å være posisjonert som en del av en bredere tilnærming til regulert eksperimentering.
Risikoer og åpne spørsmål
Reserver og innløsninger: Det første spørsmålet er det lite glamorøse som avgjør om noe annet betyr noe: hvordan RMJDT håndterer reserver og innløsninger i praksis. Offentlig kommunikasjon legger vekt på en regulert sandkasse-ramme og en reserve-modell som er ment å fremstå som konservativ, men markedet vil fortsatt søke klarhet om fundamentale spørsmål som hyppighet av avsløringer, hvem som verifiserer støtten og hvordan driften fungerer hvis innløsninger øker.
Styring og nøytralitet: RMJDT lanseres sammen med et treasury-fond som eksplisitt er ment å støtte nettverksøkonomien og stake tokens for å støtte en betydelig andel av validator-kapasiteten. Dette kan rammes som stabilitet, men det reiser også et klart spørsmål om hvor grensen går mellom infrastrukturstøtte og innflytelse over systemet selv.
Adopsjon: Grenseoverskridende handelsoppgjør høres overbevisende ut i en pressemelding, men det avhenger til syvende og sist av integrasjon: hvem som holder RMJDT, hvem som gir likviditet, hvordan valutakonvertering fungerer og om motparter faktisk ønsker ringgit eksponering on-chain i stedet for å holde seg til amerikanske dollar. Malaysias egen tokenisering veikart gjør det klart at dette er ment å være en trinnvis reise med piloter og tilbakemeldinger, ikke noe som vil skje over natten.
Regulatoriske hindringer: Til slutt kommer RMJDT til en region der regulatorer strammer inn tilsynet med utstedelse av stablecoins. Hong Kongs regime er nå aktivt og legger sterk vekt på lisensiering og åpenhet. Dette fungerer som en påminnelse om hvordan mainstream stablecoins i økende grad ser ut i Asia: overvåkede utstedere, klare regler og liten toleranse for vage løfter.
Hva den «kongelige stablecoin» avslører
Så, hva kan læres? For det første er det et annet tegn på at lokale valuta-stablecoins blir behandlet som infrastruktur. Meldingen rundt RMJDT fokuserer på handelsoppgjør og betalinger, og prosjektet blir pakket med en treasury-struktur designet for å holde nettverket brukbart og forutsigbart. For det andre fremhever det sekvenseringen som dukker opp over hele Asia: Tokeniserte eiendeler pleier å komme først i policy-samtalen, med tokenisert oppgjør som følger. Malaysias sentralbank kjører eksplisitt et flerårig tokenisering veikart for finanssektoren, og en ringgit-denominert oppgjørstoken passer naturlig inn i den retningen. For det tredje viser det hvordan regionen trekker en linje mellom krypto og penger. Hong Kong har flyttet utstedelse av stablecoins inn i et lisensieringsregime, Singapore parer stablecoin-regler med tokeniserte regningsprøver, og Japans rammeverk ruter stablecoin-lignende instrumenter gjennom regulerte utstederstrukturer. RMJDT passer inn i det samme miljøet, der troverdighet, reserver, innløsning og styring betyr minst like mye som teknologien. RMJDT viser hvordan samtalen i Asia har skiftet. Stablecoins blir brakt mot de samme standardene som andre betalingsinstrumenter, og tokenisering blir i økende grad behandlet som markedsinfrastruktur. Når en ringgit-knyttet token dukker opp med en reserve-modell bygget rundt kontanter og statspapirer og en treasury designet for å holde systemet i drift, antyder det hva regionen kan prioritere: regulert on-chain oppgjør for tokeniserte eiendeler.
