Innledning
I mer enn et tiår har verden av digital valuta vært bygget på en enkelt grunnmur: blockchain. Dette komplekse, kodebaserte systemet av distribuerte hovedbøker har vært en revolusjonerende tilnærming til å skape digital knapphet og forhindre forfalskning.
Kvantemynter: En ny tilnærming
Nå utforsker forskere ved Google et konsept som kan omgå dette helt, og sikrer penger ikke gjennom en kjede av kode, men gjennom de grunnleggende lovene i fysikk. Denne nye forskningen på «kvantemynter» tilbyr et alternativ til kryptovalutaer som Bitcoin og retter seg mot det selve problemet som blockchain ble designet for å løse.
«Hvis det lykkes – en stor hvis, siden det forutsetter avanserte kvantedatamaskiner – ville det effektivt gjøre behovet for blockchain-teknologi overflødig, og representere en fundamentalt annen vei mot en sikker digital fremtid.»
Forskning og prinsipper
I en ny studie, kalt «Anonyme Kvantetokens med Klassisk Verifisering,» har forskere fra Google Quantum AI, Universitetet i Texas i Austin, og Tsjekkisk Akademi for Vitenskaper fremmet en tiår gammel idé om en teoretisk valuta sikret av de uforanderlige lovene i kvantemekanikk. Papiret skisserer et system der penger ikke bare er data på en hovedbok, men et unikt kvanteobjekt hvis integritet er garantert av virkelighetens egen struktur.
Konseptet hviler på et av de merkelige og kraftfulle prinsippene i fysikk: «no-cloning theorem.» Denne loven sier at det er umulig å lage en perfekt, uavhengig kopi av en ukjent kvantetilstand. Mens en streng med data på en datamaskin kan kopieres uendelig, kan ikke en kvantetilstand.
«Hvis du hadde en $1-seddel som faktisk var en kvantetilstand, kunne du bevise, basert på egenskapene til kvantemekanikk, at det er umulig å kopiere en slik tilstand,» sa Dar Gilboa, en forsker ved Google Quantum AI og medforfatter av studien, til Decrypt.
Forfalskning og sikkerhet
I dette systemet er forfalskning ikke bare beregningsmessig vanskelig, som i Bitcoin; det er fysisk forbudt. Dette er hvor teknologien blir en direkte trussel mot blockchain-modellen. En blockchains primære funksjon er å forhindre «dobbelbruk» uten en sentral myndighet. Kvantemynter løser det samme problemet mye mer direkte.
Du trenger ikke en global hovedbok for å spore eierskapshistorikk hvis tokenet selv er fysisk ukopierbart og bare kan brukes én gang. Hvis hver digital dollar har sin egen iboende fysiske sikkerhet, blir hele det energikrevende apparatet av en proof-of-work blockchain overflødig.
Sentralisering og personvern
Selv om kvantemynter kan erstatte blockchain-teknologien, deler de ikke dens desentraliserte filosofi. Gilboa er rask til å trekke denne distinksjonen. «Vi løser ikke det samme problemet,» understreket han. «Det vi gjør er ikke desentralisert, så det er ikke egentlig en analog til kryptovalutaer i noen sterk forstand.»
Google-modellen forutsetter en betrodd sentral utsteder, som en bank, for å lage kvantetokens. Imidlertid bruker den briljant fysikk for å holde denne utstedelsen ærlig. Systemet er designet for å gi en kraftig personverngaranti, som forhindrer banken fra å spore sin egen valuta.
«Hvis de ikke er… identiske, betyr det at banken kan spore deg,» sa Gilboa. Ethvert forsøk fra banken på å merke sine penger hemmelig ville bli umiddelbart avslørt.
Fremtiden for kvantemynter
Denne finansielle revolusjonen vil ikke skje i morgen. Gilboa understreker at forskningen er helt teoretisk og langt utover nåværende kapabiliteter. «Det forutsetter ikke bare at du har en stor, feil-tolerant kvantedatamaskin, men også evnen til å gjøre kvantekommunikasjon… en helt annen sett med veldig vanskelige ingeniørutfordringer,» sa han.
Likevel er forskningen dypt viktig. Den viser at den definerende teknologiske løsningen fra det siste tiåret – blockchain – ikke er det eneste svaret på å sikre digital verdi. Den brutale regnskapsføringen av en distribuert hovedbok kan en dag bli erstattet av de elegante og absolutte lovene i kvanteverdenen.
«Det er dette sprø verktøyet,» konkluderte Gilboa. «Du kan gjøre alle disse ville tingene. Det er høy risiko, høy belønning – men det er det som gjør det spennende.»
