Debatten om Bitcoin som demokrati
Den fornyede debatten rundt Adam Back og Satoshi Nakamoto har skiftet fra identitetsspekulasjon til et mer strukturelt spørsmål: Fungerer Bitcoin som et demokrati? Utløseren var en offentlig utveksling om betydningen av «one-CPU-one-vote» i Bitcoin-whitepaperet fra 2008, der kritikere hevder at uttrykket antyder flertallsstyre innebygd i protokollens design.
Backs perspektiv
Back avviser denne innrammingen direkte. For ham opererer Bitcoin (BTC) ikke som et politisk stemmesystem, men som et teknisk konsensusnettverk. I hans forklaring er proof of work ikke en stemmeseddel, men en mekanisme for å løse konkurrerende blokkhistorier under bysantinske forhold. Hashkraft bestemmer hvilken gyldig kjede som forlenges, men gyldighet defineres av noder som håndhever protokollregler.
Minere kan ikke ensidig redefinere disse reglene, fordi blokker som bryter konsensus blir avvist uavhengig av beregningsvekt. Distinksjonen blir operativ når man undersøker Bitcoin Improvement Proposal 110, som foreslår midlertidig å stramme inn «OP_RETURN»-grenser for å begrense ikke-finansielle data, som Ordinals-innskrifter.
Bitcoin og konsensus
Uansett hva papiret sier, er Bitcoin åpenbart ikke et demokrati for Nakamoto-konsensusendringer. Og proof of work, som det sitatet handler om, er et ett-hash-ett-stemme-system, som en tie-breaker for bysantinsk enighet for å løse BGP-problemet med anonyme deltakere.
Forslaget er avhengig av en brukeraktivert myk gaffel, noe som betyr at nodeoperatører vil adoptere nye valideringsregler uten å kreve eksplisitt miner-flertalls signalering. Denne mekanismen tester det sentrale kravet: I Bitcoin hviler håndhevelsesmakten hos validerende noder snarere enn hos et enkelt flertall av hashkraft.
Kritikk av BIP-110
Back har tidligere kritisert BIP-110, til tross for tidligere støtte for å begrense blokkjedebloat, og hevder at stridige regelendringer aktivert uten bred enighet risikerer nettverksfragmentering og undergraver Bitcoins stabilitet som et monetært system. Nåværende støttenivåer blant offentlig synlige noder forblir begrenset.
Som det står, hvis demokrati innebærer flertallsstyre som overstyrer minoritetspreferanser, passer ikke Bitcoin inn i den beskrivelsen.
I stedet opererer det som en regelhåndhevet protokoll, der konsensus oppstår fra validering og økonomisk koordinering, ikke fra stemmesedler.
