Den europeiske bankmyndighetens rapport om kryptobransjen
Den europeiske bankmyndigheten (EBA) har publisert en ny rapport som fremhever hvordan kryptobransjen har forsøkt å omgå ny lovgivning som MiCA (Markets in Crypto-Assets) og det utvidede AML/CFT (Anti-Money Laundering/Counter Financing of Terrorism) lovgivningsrammeverket. MiCA, som trådte fullt i kraft i slutten av 2024, ga den 27-land store økonomiske blokken et enhetlig sett med regler som regulerer kryptovaluta-leverandører for første gang.
EBA navnga ikke spesifikke kryptofirmaer, men advarte om at «forsøk fra enkelte enheter på å omgå regulatoriske krav» kan fortsette, og la til at dette utgjør en risiko for en «betydelig og negativ innvirkning på integriteten til EUs finansielle system.»
Risikoer og utfordringer
En av risikoene EBA berører er det de kaller «forum shopping.» Dette refererer til selskaper som forsøker å få regulatorisk godkjenning i et land de oppfatter som å ha mindre strenge godkjenningsmekanismer, slik at de lovlig kan operere i andre deler av EU etterpå. Dette kalles også «passporting.»
Rapporten indikerte at før MiCA ble vedtatt, sendte en ikke-navngitt enhet inn søknader om registrering og lisensiering i flere land på kort tid. Den «trakk seg deretter fra jurisdiksjoner hvor [myndighetene] stilte spørsmål eller hvor søknaden ble utfordret,» før den begynte driften i landet hvor den ikke ble utfordret. «I praksis har enheter med svake AML/CFT-kontroller allerede kommet inn og opererer i EU-markedet ved å velge jurisdiksjoner med lettere tilsynspraksis eller tidligere lavere krav for markedsadgang,» skrev EBA.
Overgangsvindu og fremtidige utfordringer
Selv om MiCA trådte fullt i kraft i fjor, inkluderte den et overgangsvindu som varer til 1. juli 2026, og gir firmaer frem til denne datoen til enten å få lisens eller bli informert om at de ikke oppfyller kravene. Regulatoren legger til at «fremvoksende bevis tyder på at det kan være en risiko for at enheter som tidligere var lisensiert i en medlemsstat og ikke har oppfylt autorisasjonsbetingelsene under MiCA, men som anker saken sin, kan fortsette å operere i EU i mellomtiden.»
Ekspertuttalelser
Dr. Hendrik Müller-Lankow, en advokat ved det tyske kryptolovfirmaet Kronsteyn, sier at fra hans erfaring, «foregår tilsynsarbitrage og tilsynshopping faktisk over hele EU.» Imidlertid mener han at det er et «fenomen som man må akseptere hvis EU-regulatorer ønsker å realisere et indre marked på den ene siden, samtidig som de bevarer visse grader av tilsynsmakt på den andre.»
«Det er velkjent at folk—og dermed også myndigheter—i forskjellige medlemsstater har forskjellige mentaliteter når de anvender lover,» la han til. Müller-Lankow mener EU kan ta tak i problemet ved å sentralisere både EUs lover og deres tilsynsmyndigheter. «Dette skjer allerede i stor grad. Imidlertid er det velkjent at EU-myndigheter stadig jobber for å utvide sine makter,» la han til.
Uklare eierskapsstrukturer
Regulatoren pekte også på hvordan noen kryptofirmaer kan forsøke å etablere seg i EU uten klare eierskaps- og styringsstrukturer, noe som kan skjule eierskap og ansvarlighet. Rapporten sa at en leverandør av virtuelle eiendeler, eller VASP (Virtual Asset Service Provider), som søkte om en driftslisens i flere EU-jurisdiksjoner, ble funnet av en kryptomyndighet å «bli drevet av mer enn 20 distinkte enheter som i stor grad var etablert utenfor EU og uten regulatorisk tilsyn.»
Denne typen av uklare strukturer kan «muliggjøre misbruk av front- eller skallfirmaer,» ifølge EBA, som la til: «Enheter uten genuin økonomisk aktivitet kan fungere som kjøretøy for å kanalisere ulovlige midler under dekke av legitime transaksjoner.»
