Nøkkelpunkter
AI-selskaper bruker nå overskuddskraft fra datasentre til å mine Bitcoin — et trekk som kan bidra til å stabilisere elektrisitetsnettet, forbedre energieffektiviteten og styrke økonomien i begge sektorer, ifølge bransjeanalytikere. I juni lanserte Bitcoin-gruvedriftsselskapet Mara Holdings et prosjekt som utnytter ubrukt kraft fra et kunstig intelligens (AI) datasenter for å mine Bitcoin (BTC). Tidligere kunngjorde rivalen Riot Platforms at de hadde investert 1 milliard dollar i energiinfrastruktur som vil bli brukt til både Bitcoin-gruvedrift og AI-operasjoner.
«Kjempeviktig,» sa Daniel Batten, klimateknologiinvestor og en fremtredende analytiker på Bitcoins miljøfotavtrykk, om Maras initiativ. «Sammensmeltingen av AI og Bitcoin-gruvedrift skjer,» fortalte han til Cryptonews.
Fram til nå har det stort sett vært Bitcoin-gruvedriftsselskaper som diversifiserer inn i AI-beregningstjenester for å få tilgang til nye inntektsstrømmer, sier Batten. Men Maras trekk endrer dette: AI-selskaper blir nå Bitcoin-gruvere. «Sammensmeltingen skjer i begge retninger,» sa han, og bemerket at selskaper innen kunstig intelligens drives av behovet for å tjene penger på ubrukt energi og optimalisere sine energikjøpsstrategier.
Løsning på ‘spiky’ etterspørsel
Å kjøre store språkmodeller (LLM) som OpenAIs GPT eller trene bilderegner-systemer på hyperskala-nivå krever enorme mengder datakraft — og dermed energi. For eksempel ble det anslått at trening av GPT-3-modellen brukte litt under 1 300 megawattimer (MWh) med elektrisitet i fjor — omtrent tilsvarende det årlige strømforbruket til rundt 130 husholdninger i USA. Treningen av den mer avanserte GPT-4 anslås derimot å ta 50 ganger mer energi, sier forskere. Mye av denne energien forbrukes av datasentre, som brukes til å trene og operere AI-modeller. Selskaper innen kunstig intelligens kjøper ofte for mye kraftkapasitet for å unngå kostbare nedetider og sikre sømløs drift av sine energikrevende datasentre. Men ikke all den energien brukes hele tiden.
Ifølge Batten adresserer AI/Bitcoin-gruvedrift-nexus langsiktige ineffektiviteter i kraftdynamikken i datasentre, og omdanner overskuddsenergi til en ny kilde til verdi. For AI-selskaper som bruker millioner daglig på beregning, kan muligheten til å mine Bitcoin i lavtrafikktimer redusere driftskostnadene. Mara Holdings er en tidlig aktør i denne sammenhengen. Det Florida-baserte selskapets bruk av AI-infrastruktur for å mine Bitcoin reduserer ikke bare avfall, men gir også nye inntekter samtidig som det skaper en responsiv energiforbruker for nettet.
«Å møte kravene fra dagens beregningsinfrastruktur handler ikke bare om å legge til mer energi, men om å bruke den kraften vi har bedre,» sa Fred Thiel, administrerende direktør i Mara, i en nylig pressemelding.
«I Maras fleksible datasentre utnyttes ubrukt, underutnyttet eller på annen måte strandet energikilder for å sikre verdens fremste blockchain-hovedbok, og omdanne ren energi som ellers ville gått til spille til økonomisk verdi,» la han til. Hans kommentarer ble gjentatt av Brian Morgenstern, leder for offentlig politikk i Riot, som fortalte på en Reuters energikonferanse i juni at «Bitcoin-gruvedrift kan være en tidlig aktør på steder som er egnet for AI-datasentre for å bygge energiinfrastruktur og tjene penger på kapasitet.»
Bitcoin-gruvedrift stabiliserer kraftnett
Morgenstern sa at Riot Platforms hadde investert 1 milliard dollar i energiinfrastruktur og aktivert et 400 MW kraftverk i Corsicana, Texas, som bruker 40 % av sin kapasitet til å mine Bitcoin. «Vi monetiserer den kraften… vi kjøper land, [og] vi tar inn eksperter på utvikling av AI-datasentre,» sa han. Men implikasjonene for modeller som Mara eller Riot strekker seg langt utover bedriftsprofitt, sier Batten. Det er virkningen de har på nettstabilitet. Datasentre for kunstig intelligens har en tendens til å skape uregelmessig, vanskelig å forutsi kraftetterspørsel. Denne «spikete» etterspørselen er et «mareritt» for nettoperatører, sa han, spesielt ettersom mer fornybar energi som sol eller vind, som av natur er intermitterende, kommer online.
Batten forklarte i en talebeskjed til Cryptonews: «Bitcoin-gruvedrift kan stabilisere uventede topper i AI-kraftetterspørselen. Det er fordi, i motsetning til de fleste industrielle prosesser, kan Bitcoin-gruvedrift justeres opp eller ned på sekunder, og svare på sanntidsbehov fra nettet.»
Når det er for mye energi eller AI-etterspørselen faller, kan gruvearbeidere bruke den overskuddsenergien. På samme måte kan de raskt slå av maskinene sine når etterspørselen øker — «noe som gjør nettoperatørens jobb med å stabilisere nettet mye enklere.» «Det betyr at du kan sette mer variabel fornybar energi på nettet [uten å risikere strømbrudd eller brune utfall],» sier Batten. «Ellers må de [nettoperatører] svare ved bare å gi baseload-energi.»
Ifølge miljøanalytikeren, «finnes det ingen modulær, skalerbar, avbrutt, lastbalanseringsteknologi som eksisterer i verden i dag enn Bitcoin-gruvedrift.» I sin presentasjon på Reuters energikonferanse sa Morgenstern, Riot-lederen for offentlig politikk, at Bitcoins desentralisering betyr at gruveanlegg kan «redusere kraftbruken når nettet trenger dem til det.»
Sammensmeltingen av AI og Bitcoin, to energikrevende sektorer, er også avgjørende for å kutte karbonutslipp. Eksperter sier at med bedre nettstabilitet og mindre energikast, ville integrering av fornybar energi vært mer gjennomførbart. Som Batten bemerker: Det store spørsmålet er imidlertid om Mara-modellen kan skaleres. «Absolutt,» erklærte Batten. «Enhver AI-bedrift som kjøper store mengder energi på forhånd, så mellomstore til hyperskalere kan dra nytte av denne modellen. Nesten alle unntatt de små aktørene.»
