Avslutning av Bitcoin-initiativet i Sveits
Den sveitsiske kampanjen for å kreve at den sveitsiske nasjonalbanken skal holde Bitcoin som en del av sine offisielle reserver, er nå avsluttet etter at arrangørene ikke klarte å samle inn nok signaturer for en nasjonal folkeavstemning. Kampanjen, kjent som Bitcoin-initiativet, søkte å endre artikkel 99 i den sveitsiske grunnloven slik at den sveitsiske nasjonalbanken ville holde Bitcoin sammen med gull som en del av sine monetære reserver.
Argumenter for Bitcoin som reserveaktivum
Støttespillere argumenterte for at Bitcoin kunne styrke sveitsisk finansiell suverenitet og gi landet et politisk nøytralt reserveaktivum utenfor det tradisjonelle dollar- og eurosystemet. I henhold til Sveits» føderale folkinitiativprosess måtte kampanjene samle 100 000 gyldige signaturer innen 18 måneder for å kunne fremme forslaget til en nasjonal avstemning. Arrangørene samlet omtrent 50 000 signaturer, som er omtrent halvparten av det nødvendige antallet, med bare noen få uker igjen før fristen.
«Vi anser alltid innsatsen som vanskelig på grunn av den tekniske naturen til forslaget og begrensede ressurser,» uttalte grunnlegger Yves Bennaïm.
Sentralbankens avvisning av Bitcoin
Den sveitsiske nasjonalbanken har gjentatte ganger avvist ideen om å inkludere Bitcoin i sine offisielle reserver. SNB-leder Martin Schlegel sa i april at kryptovalutaer for øyeblikket ikke oppfyller sentralbankens krav til reserveaktiva. SNB forvalter reserver med fokus på likviditet, verdibevaring og fleksibilitet i pengepolitikken.
Dens balanse inkluderer gull, utenlandske valutaaktiva, dens internasjonale pengefondreserveposisjon og internasjonale betalingsinstrumenter. Sentralbanker krever vanligvis reserveaktiva som kan kjøpes og selges i stor skala under perioder med markedsstress. SNB har argumentert for at Bitcoins volatilitet og likviditetsprofil gjør det uegnet for denne rollen under nåværende reserve-standarder.
Debatten om Bitcoin-reserver fortsetter
Bitcoin-støttespillere utfordret dette synet ved å påpeke Bitcoins faste tilbud, globale handelsaktivitet og uavhengighet fra enkeltstater. De hevdet at en begrenset tildeling, som 1% til 2% av reservene, kunne støtte diversifisering uten å erstatte SNBs eksisterende aktivabasis.
Feilen med å nå 100 000 signaturer betyr at forslaget ikke vil gå videre til en nasjonal avstemning. Sveits» direkte-demokratiske system gir innbyggerne en formell vei for å foreslå grunnlovsendringer, men terskelen hindrer ofte mindre kampanjer fra å gå videre.
Kampanjens utfall viser også gapet mellom Sveits» kryptobransje og nasjonal pengepolitikk. Sveits forblir en av Europas mest aktive digitale aktivahuber, med Zug sin «Crypto Valley» som huser blockchain-firmaer, stiftelser og finansielle teknologiselskaper. Imidlertid oversettes ikke støtte for blockchain-virksomheter automatisk til velgerstøtte for å endre sentralbankens reserve-regler.
Internasjonale perspektiver på Bitcoin-reserver
Den sveitsiske kampanjens fiasko avslutter ikke den bredere debatten om Bitcoin-reserver. Flere regjeringer og sentralbanker har vurdert eller avvist lignende ideer ettersom digitale aktiva blir en større del av de globale finansmarkedene. Storbritannia avviste formelt et Bitcoin-reserveforslag i 2025, og sa at det ikke var egnet for det britiske markedet. Sør-Koreas sentralbank har uttalt at den ikke har vurdert å inkludere Bitcoin i utenlandske valutareserver, med henvisning til bekymringer om volatilitet.
Japan har også avslått nasjonale Bitcoin-reserveforslag. Den europeiske sentralbanken forblir skeptisk til kryptoreserveaktiva, og sier at reserveholdninger må være likvide, sikre og trygge. Tyskland valgte også å ikke beholde beslaglagt Bitcoin som en reserveaktiv etter å ha solgt en stor beholdning i 2024.
Samtidig har noen institusjoner testet digitale aktiva på et begrenset grunnlag. Ifølge rapporter kjøpte den tsjekkiske nasjonalbanken en liten mengde kryptovaluta og blockchain-baserte aktiva for å få operasjonell erfaring. I USA fortsetter debatten om BITCOIN-loven og den juridiske strukturen til en føderal Bitcoin-reserve. Støttespillere argumenterer for at Bitcoin kan fungere som et langsiktig nasjonalt aktivum, mens kritikere peker på volatilitet, oppbevaringsrisiko og begrensninger på regjeringens finansielle fleksibilitet.
