Debatten om Satoshi Nakamotos lommebøker
Debatten rundt «frysing» av Satoshi Nakamotos lommebøker har beveget seg utover tekniske forum og blitt et sentralt tema i diskusjonen om fremtiden for desentralisering. For Charles Hoskinson har dette blitt en anledning til å oppsummere Cardanos langsiktige strategi.
Bitcoin-samfunnets dilemma
Mens Bitcoin-samfunnet prøver å løse dilemmaet om de skal tillate kvantecomputere å «stjele» Satoshis mynter, eller om de skal fryse dem gjennom tvungen frysing, kaller Hoskinson dette den største bekreftelsen på verdien av desentralisert styring, noe han understreker med Cardano.
Ifølge Charles vil et forsøk fra Bitcoin på å løse kvantesikkerhetsproblemet gjennom ekspropriering av gamle adresser splitte økosystemet i to og forårsake «katastrofal økonomisk skade.»
Cardanos tilnærming
I motsetning til Bitcoin, hvor skjebnen til en formue på 88,65 milliarder dollar avgjøres gjennom kaotiske debatter på GitHub, har Cardano allerede implementert on-chain styring gjennom avstemning av dReps og det konstitusjonelle utvalget.
«Jeg blir sinnssykt lei av å høre et falskt narrativ om at vi forlot skalering til fordel for styring. Det har vært kontinuerlig innsats og arbeid fra før Shelley om skalering.»
Hoskinson påpeker at det finnes klare løsninger, som Leios- og Peras-protokollene, samt en L2-strategi basert på eUTXO og Zero-Knowledge, alle fullt ut designet. Men «Start»-knappen er i hendene på fellesskapet, og det er opp til alle å bestemme når og hvordan de skal aktivere skalering, ikke bare ham.
Konklusjon
Dagens Bitcoin-krise har blitt, for Hoskinson, bevis på at den vitenskapelige metoden og styring ikke er en forsinkelse, men en forsikringsmekanisme. Mens Bitcoin står overfor valget om å «fryse» 1,7 millioner BTC eller la dem bli hacket, demonstrerer Cardano en modell der slike kriser løses gjennom en legitim sosial kontrakt, og har dermed gitt økosystemet immunitet mot problemene som nå bokstavelig talt river Bitcoin fra hverandre, ifølge Charles Hoskinson.
